Tromsdalen skole er SMART!
5.- og 7.-trinn på Tromsdalen skole gjennomførte SMART Remiks og SMART Skaperglede denne uken. Oppdragene var utviklet i samarbeid med Remiks, og elevenes oppgave var å lage oppfinnelser som var miljøvennlig og nytenkende. Resultatet ble en rekke oppfinnelser som sørget for enklere og bedre avfallshåndtering, mindre plast i havet, mindre bruk av fossile energikilder og mye, mye mer!
Oppdrag: Redd verden
Mikroplast. Plast i havet. Begrensede ressurser. Søppel i naturen. Urettferdig fordeling av ressurser. Store problemstillinger, som elevene også har blitt godt kjent med gjennom egen undervisning og mediebildet den siste tiden. Denne uken var oppgaven enkel: Redd verden! 5. og 7. klasse ved Tromsdalen fikk begge bruke en hel skoleuke på SMART-prosjektet, hvor de i starten av uken jobbet med å identifisere, formulere og løse problem de selv hadde funnet frem. Deretter var jobben å snekre sammen en prototype av oppfinnelsen, som de skulle presentere foran en jury på slutten av uken.
Seiret med Søppeldronen og M.A.U.R.
Vinnergruppa blant 5.klassingene var en gruppe som fant opp en drone som plukker søppel der det er uframkommelig for mennesker. Gruppen besto av Robin, Kristoffer og Anton.
Vinnergruppe blant 7.klassingene var det Johannes Fagervold, Adrian Mortensen, Sakarias Isaksen Fjellstad og Emil Krøner. De hadde funnet opp en Mekanisk Automatisk UndervannsRydder - eller M.A.U.R.
Livet i havet var åpenbart en stor inspirasjon og motivasjon for guttene bak M.A.U.R., som mener vi burde være mye bedre å ta vare på havet enn vi er idag.
- Alt liv på jorda kom fra havet. Om vi da ødelegger havet nå, hva skjer da med livet på jorda i fremtida? Mikroplast, plast på havbunnen - alt dette er skadelig for både oss, fisker og andre dyr i havet.
"Har virkelig skjønt det!"
Ivar Sture Handeland, informasjonsansvarlig i Remiks og juryleder for finalene, var svært imponert over innsatsen til elevene.
- Det er fantastisk å se hvordan de gjennom flere dager har jobbet med forslag til løsninger på de problemstillingene de fikk. Mange av løsningene er faktisk helt i front og noe som forskes på i dag. Elevene viser også, gjennom en forståelse på miljøspørsmål, at de har skjønt hvordan ting hører sammen og at noe må gjøres. Det å få være tilstede og oppleve fremførelsene og forklaringene er så givende og lærerikt. Flere av forslagene kan lett gå inn i Remiks sin videre planlegging av muligheter for en bedre avfallsløsning. Jeg tror at denne type måte å drive undervisning på, gjennom kreativt arbeid, gir en uvurderlig mereffekt innen læring og bevisstgjøring av elevene.