De unges stemme og initiativ, - viktigere enn noen gang

I en tid med sterke ungdomsstemmer og avmaktsfølelse, antidemokratiske strømninger og bekymringer for klima og demokratiets forvitring, hjemmeskole og trafikklysmodeller med langt fra optimale læringsprosesser, er det viktigere enn noen gang å legge til rette for de unges mobilisering og engasjement som medborgere.

Med prosjekt Ungt Medborgerskap vil vi gjennom praktisk trening gi de unge mestring i å løse helt konkrete sosiale verdiskapingsprosjekt og økt samfunnsengasjement i lokalmiljøet.
Aldersgruppa 13- 17 år har verken stemmerett eller erfaring i demokratisk deltakelse. De vil derfor bli trent på styrking av selvinnsikt, bygge selvfølelse, motvirkning av utenforskap, utfordre låste forestillinger og fordommer, skape mestring og håp – og ikke minst vise at skole også kan oppleves som positivt og gøy.

Høsten 2020 ble Fagfornyelsen i skolen (LK20) innført der blant annet «demokrati og medborgerskap» er ett av tre gjennomgående tema i alle skolefag, sammen med «folkehelse og livsmestring» og «bærekraftig utvikling».

Etter to år med pandemi krever nå ungdommene bedre undervisning, mer innhold og mer praktiske virkelighetsnære læringsformer. Det å ha opprop på Teams, for så å presentere en oppgave de unge, enten alene eller sammen med en klassekompis, skal levere inn svar på i løpet av dagen, - var i oppstart av pandemien en god nødløsning for fortsatt å kunne tilby undervisningsopplegg under svært vanskelige forhold. All ære til løsningsorienterte lærere. Når det nå straks har gått to år med av-og-på digital undervisning viser det seg at 61% av de unge i Norge rapporterer om at de i pandemien har lært mindre. I Danmark oppgav 1/5 av de unge at de har hatt en svært negativ opplevelse med hjemmeskole mens 55% av eldre barn og ungdom i Italia oppga at de kjedet seg. 1/3 av de unge er rett og slett bekymret om de har lært nok. (FHI: Konsekvenser av Covid-19 på barn og unges liv og helse 2021).
Av positive effekter det rapporteres om med hjemmeskole er fleksibiliteten de digitale flatene kan tilby, og at skolene ble utfordret og trent på raske omstillinger. De unge påpeker at de ønsker å beholde utendørsundervisning og at de nettbaserte fleksible løsningene også kan tilbys fremover.

Det å oppdage at elevene blir skuffende lite initiativrike og engasjerte i ren kunnskapsoverføringsmetodikk er gammelt nytt. Arbeidslivet forventer og trenger selvgående, initiativrike og grønt-tenkende prosjektdrivere med et trent kritisk blikk.
Allikevel er det så vanskelig å klatre ned fra kateteret og forlate PowerPoint ene, - hvorfor?

Gjennom prosjekt «Ungt Medborgerskap» har vi stort fokus på praktiske læringsformer og fysiske treff på tvers av skoler, påkoplet frivillige fra arbeids- og næringsliv med ekte oppdrag og problemstillinger de ønsker de unges svar på. Gjennom programmene Vårt Lokalsamfunn, Elevbedrift og Innovasjonscamp trenes og bevisstgjøres de unge på at deres stemme er viktig.

Ett eksempel på hvordan Ungt Medborgerskap kjøres i praksis er hva elevene i Færder kommune får tilbud om. 180 elever ved Borgheim ungdomsskole startet i forrige uke med etablering av elevbedrifter for å finne idéer for «Fremtidens Færder». Gjennom tett samarbeid og veiledning av lokalt arbeidsliv styrker de både fremdrift og motivasjon i å støtte de unge i sine løsninger på helt konkrete oppdrag fra kommunen:
-hvordan involvere unge i utviklingen av egen kommune?
-hvordan kan man skape større fellesskap?
-hva kan gjøres med forurensing i vannet?
Og til slutt; hvilke bærekrafts mål kan vi gjøre noe med for å skape et bedre Færder?

Om seks uker vil elevene presentere sine elevbedrifter under sin skolemesse. All ære til Færder kommune som virkelig mener alvor med å høre på, veilede og støtte de unges idéer og realiseringer av sine elevbedrifter. Takk også til Fosstech, OBS Technology AS, Raader.no, Tromaha Consulting og tidligere ordfører i Færder Roar Jonstang som bidrar med verdifull veiledning.

Det å tilby de unge en inspirerende og involverende metodikk er i seg selv bærekraftig (Bærekrafts mål 3 God helse og livskvalitet).
Ved å legge til rette for at de unge når sitt fulle potensial og bidrar til utvikling i samfunnet gir mestring og mening. Som igjen gir motivasjon for ytterligere skolearbeid.

I forbindelse med et innlegg vi nylig holdt i Skien ungdomsråd var ungdommene selv krystallklare: De krever at barn og unge får praktiske læringsformer som er virkelighetsnære, og der resultater av det arbeidet elevene legger ned i deres skolearbeid skal bety noe utover en karakter.

Så hva venter vi på? På tide å sette de unges stemme ikke bare på agendaen, men også som aktiv bidragsyter i kommunen din?

Ann-Iren Haugen,
Daglig leder
Ungt Entreprenørskap Vestfold og Telemark