Denne våren ble alt snudd på hodet. Ungt Entreprenørskap måtte også tenke nytt om hvordan vi skulle levere våre entreprenørskapsprogrammer, fortsatt i nært samarbeid med skolene og det lokale arbeidslivet, når fysiske treffpunkt i klasserom eller på arbeidsplasser med ett var helt utelukket. I starten var vi akkurat like usikre på digitale møter som alle andre og strevde med å dele presentasjoner på skjermen samtidig som lyd og video fungerte. Men etter hvert fungerte ting bedre og vi oppdaget at vi kunne samhandle godt selv om vi satt hver for oss. Det ligger i Ungt Entreprenørskap sin natur å være nysgjerrig og søkende. Hva det var som gjorde at samspillet ble enda bedre i denne perioden, og hvordan klarte vi å levere innovative løsninger på så kort tid? Vi kommer tilbake til det.
Denne høsten trer de nye læreplanene i kraft i skoler over hele landet. Den nye, overordnede delen av læreplanen beskriver hvilke verdier og prinsipper skolen skal bygge på. Den beskriver også tre tverrfaglige tema som skal inngå i alle fag hvor dette er relevant. Bærekraft, folkehelse og livsmestring samt demokrati og medborgerskap skal bli en del av konkrete undervisningsopplegg for de unge.
Videre har dybdelæring fått en sentral plass i fagfornyelsen og da snakker vi om mer enn faglig fordypning: Dybdelæring er å lære noe så godt at du forstår sammenhenger og kan bruke det du har lært i nye situasjoner.
Det er viktig å legge til rette for dybdelæring slik at barn og unge får utviklet kompetansen de trenger i en framtid som endrer seg raskt, der nettopp det uforutsette kan skje.
Alt dette nye utfordrer skolene til å la undervisningen være preget av elevaktive læringsprosesser som bidrar til at de unge blir nysgjerrige og stiller spørsmål, at de evner å omsette ideer til handling, at de utvikler evner for kritisk tenkning og til å foreta etiske vurderinger.
Utdanningsdirektoratet har selv påpekt at formålet med fornyelsen av skolen er å gjøre de unge bedre i stand til å møte og finne løsninger på fremtidens utfordringer, i et samfunn preget av større kompleksitet, stort mangfold og rask endring.
Er det mulig å lære om noe som ennå ikke er kjent?
Er det mulig å trene på det uforutsette?
Kan dette i så fall gi de unge robusthet til å gå inn i det ukjente?
Ungt Entreprenørskap utvikler barn og unges kreativitet, skaperglede og tro på seg selv. Gjennom samspill med skolen og arbeidslivet gir vi elever og studenter mulighet til å ta fatt på reelle og virkelige problemer, og utfordrer dem til å komme med løsninger uten å gi dem en oppskrift eller fasit på hvordan dette skal gjøres. Slike prosesser gjør at elevene lærer på en annen måte. De tenker ikke over at de jobber med matte, norsk, naturfag eller samfunnsfag når de står over en utfordring. Men når de ser tilbake på hva de har gjort så oppdager de at de både har regnet på modeller, skrevet tekst, undersøkt hva som finnes av løsninger fra før og vurdert ulike løsninger. Dette handler om å oppdage relevansen av det man lærer på skolen og at kunnskapen du tilegner deg faktisk kan brukes til å skape gode og viktige løsninger. Og ikke minst; disse løsningene skaper verdi for andre!
I 2018 ble det forsket på samhandling under kriser (Torgersen, 2018). Det ble identifisert ti viktige kompetanseområder som måtte være på plass for å skape godt samspill: håndtere det uforutsette, god sosial støtte, improvisasjon, tåle kaos og uklare mål, forstå kultur, unngå selvgodhet, forstå hva samhandling innebærer og ikke minst spontan tillit og evnen til nytenkning.
For å følge opp hva som gjorde at vi i Ungt Entreprenørskap under nedstengningen i mars lyktes så godt med samarbeid og nyskapende prosesser, kan noe av svaret være at vi «bare måtte få det til». Vi hadde elever som gledet seg til å vise fram bedriftene sine på store arrangementer og vi hadde lærere som ønsket å gjøre entreprenørskapsprogrammer via hjemmeskole. Vi måtte finne gode løsninger og vi måtte finne dem raskt. Vi la kjapt bort gamle handlingsmønstre og holdninger og åpnet opp for at vi kunne jobbe annerledes. Vi måtte fordele oppgaver og stole på at andre ville komme med like gode løsninger som oss selv.
For å ha fortsatt framdrift i slike kriser vi nå står i så krever det villighet til å utfordre, og muligens også bryte med, de tradisjonelle måtene vi er vant til å jobbe på. Slik er det også i innovasjons- og nyskapingsprosesser når det ikke er krisetider. Det krever en grunnleggende åpenhet for å lære av både egne og andres feil, og hele tiden tenke forbedringer. Lett å si, vanskelig å gjøre. Når støvet har lagt seg etter koronaen (om det skjer); hvordan kan både vi, skolen og arbeidslivet gjenskape den læringsvilligheten, ansvarsfølelsen, evnen til fleksibilitet og den tilliten som tvang oss til å komme med «utenforboksen» løsninger?
I sin forskning løfter Torgersen fram viktigheten av å oppfatte stemninger blant folk og å kunne lære seg å utvikle et raskt tillitsforhold til nye mennesker en jobber sammen med, som helt avgjørende i kritiske situasjoner.
Vår viktigste formel for å lykkes med vårt entreprenørskapsarbeid i skolen er nettopp det å skape entusiasme for nye ideer og trygghet for at det er greit å hive seg ut i det ukjente.
Entusiasme og trygghet slik at barn og unge skal tørre å komme med egne ideer og løsningsforslag på reelle problemer. Entusiasme og trygghet slik at lærere skal tørre å gå fra tradisjonell klasseromsundervisning til mer varierte undervisningsmetoder hvor de som veiledere i en prosess ikke vet utfallet eller resultatet.
"Det å få erfare over tid at det å tørre og prøve er viktig! Og det er titusen ganger bedre enn å la være i frykt for å gjøre feil. Rett og slett holdningen om at ingenting er «domt»."
Men da må vi foreldre, lærere og ledere slippe rødpennen å la være og pirke på detaljer og heller belønne initiativet. Ja, for det rykket vel i din «rødpenn» når du så overskriften som det jo også gjør for oss. Denne våren har vist oss så tydelig at vi skylder våre barn og unge å trene på robusthet for livet, verdiskaping for fremtiden og omstilling for å takle en slik omveltning som Covid-19 pandemien er, på best mulig måte. Neste gang er det noe annet som treffer oss som gjør at vi må endre kurs, legge om vanene eller lage en ny plan.
Fagfornyelsen gir skoleeierne retning for den omstillingen som må til for å gå fra kateterundervisning til mer praktisk og elevaktiv undervisning.
Vi utfordrer med dette politikere og næringslivet til sammen å ta det ansvaret som må til for å prioritere både midler og ressurser til enda tettere koplinger mellom skole og arbeidsliv. Og til deg som lærer; sjekk om din kommune har avtale med Ungt Entreprenørskap! Vi bistår deg gjerne med metode, programmer, materiell og en helt nyoppusset digital lærerportal.
Maria Aasbø, daglig leder Ungt Entreprenørskap Rogaland
Ann-Iren Haugen, daglig leder Ungt Entreprenørskap Vestfold og Telemark
