De fleste norske skoleelever trives på skolen. Samtidig viser forskning at noe skjer med elevenes motivasjon og engasjement fra 5. til 10. trinn. Flere gruer seg eller kjeder seg på skolen. Det vil kunnskapsminister Tonje Brenna gjøre noe med og har igangsatt et arbeide for ny stortingsmelding. Ungdomsmeldingen vil ha stor fokus på at de unge skal trives på skolen og at det skal legges mye mer vekt på praktiske ferdigheter i alle fag.
I den forbindelse fikk Ungt Entreprenørskap denne uken besøk av selveste kunnskapsministeren. Hun ønsket å høre mer om hva vi allerede gjør for å skape en mer praktisk og virkelighetsnær skolehverdag. Hun var mest interessert i å høre om hva vi gjorde i grunnskolene og da spesielt for barn og ungdom fra 5. klasse og ut ungdomsskolen.
Hun fortalte oss at hun allerede visste om våre praktiske metoder som fremmet og trente kreativitet og innovasjon, og om de gode koplingene skole og øvrig arbeidsliv.
Hun snakket videre om viktigheten av å trives på skolen og at det bare blir enda viktigere fremover for godt læringsmiljø å se hver enkelt med de ressursene hver enkelt elev har.
"Ungt Entreprenørskap gjør en viktig jobb for - og sammen med - elever og lærere i hele landet. Ungt Entreprenørskap utfordrer elevene til å bruke både hodet og hendene på en ny måte. Skolen skal passe for alle elevene våre, og vi må skape rom for å gi enda mer praktisk og variert undervisning. Ungt Entreprenørskap sine metoder inspirerer, og det vil vi at dere skal fortsette med"
Ungt Entreprenørskap (UE) sin «lære ved å gjøre» -metode forplikter UE også internt, derfor var det helt naturlig også i dette stasmøtet å gi de unge mikrofonstativet.
Den skoleflinke Pernille Bommen Straum (16) fortalte om hennes erfaringer i elevbedriften Bookalike som hun og hennes venninner drev i 9. klasse ved Gjerpen ungdomsskole. Det var både utfordrende og utviklende å skulle samarbeide så tett med gode venninner, og særlig da det var flere i gruppa som ville være leder i bedriften. De erfarte at det å være gode på rolleavklaringer, være ærlige og gi hverandre konstruktive tilbakemeldinger gav erfaringer hun ikke hadde fått i annet skolearbeid. Hun fortalte ivrig videre om den gode følelsen av å skape noe og det at de faktisk klarte å lage eget nytt papir av gamle bibliotekbøker som egentlig skulle kastes. I prosessen så de også tydelig hvilke lærere som var «på» og de som var lunkne. De fikk blant annet lov til å få låst opp vaskepersonell-rommet av en lærer for å få tilgang på bøtter og diverse for papirprosessen.
De fikk også bryne seg i deres salgsrunde til barnehager, som de gjennom sin markedsundersøkelse hadde som primærmålgruppe for salg. Her ble de møtt med mye positivitet, men lærte kanskje aller mest av motbøren de fikk da den religiøse barnehagen fikk greie på at innholdet i boken handlet om to gutter som var venner, - og hvor den ene hadde to pappaer. De måtte da argumentere hardt at hele hensikten med boken var å normalisere forskjelligheter.
Bookalike EB kom for øvrig på tredje plass i den nasjonale kåringen.
"I Elevbedrift så var de vi elevene som var «emnet». Vi fikk ansvar og jobbet mye mer enn bare de timene vi hadde på skolen. Vi bare bestemte oss for å legge innsats i dette. Det var så god følelse å skape noe sammen."
På spørsmål hva Pernille husket best fra sin tid på ungdomsskolen, så var det de «praktiske» læringssituasjonene.
-Jeg husker hvor jeg var da jeg hørte på «podcast» om imperialisme som min lærer hadde spilt inn, i den mattetimen da vi elevene var selve statistikken eller når vi var ute i skolegården for å bøye ord i nynorsken. Det sier litt om læringseffekten av å være i aktivitet ved innlæring når jeg som teoristerk husker dette best. Jeg så også at dette engasjerte langt flere elever enn ved tavleundervisning.
Herman Stenbakk (18) fortalte om hvordan han skjønte fort at han ikke mestret den teoritunge skolehverdagen og grep begjærlig rollen som klassens klovn og «gangster».
"Jeg var tøff på skolen og gråt da jeg kom hjem. Det jeg husker spesielt fra slutten av barneskolen og inn i ungdomsskolen var min fortvilelse over ikke å få til gangetabellen og de 100 spørsmålene vi måtte bestå for å få gangesertifikatet. Sammen med en kompis var vi de to eneste som ble sittende igjen ved pulten mens de andre fikk utdelt sitt sertifikat ved kateteret."
Han fortalte også videre om destruktiv oppførsel og mistrivsel gjennom ungdomsskolen, og at retningsendringen skjedde da han tilfeldigvis ble møtt med Ungdomsbedrift. Her møtte han fantastiske dedikerte lærere som så hans store styrker og som benyttet Ungdomsbedrift som metode for å gjøre skolehverdagen så praktisk og så nær det elevene kom til å bli møtt med i arbeidslivet.
I tillegg til å få positive tilbakemeldinger fra næringslivet og sine «ansatte» for hans lederskap i ungdomsbedriften Korona Kit UB, fikk han også interesse for øvrig skolearbeid. Han så nå sammenhengene mellom praktisk læring og fag. I løpet av dette året steg han i snitt én karakter. De la ned mye arbeid i ungdomsbedriften og ble kreditert med å komme helt til NM. Nå jobber Herman som lærling i Ungt Entreprenørskap Vestfold og Telemark hvor hans viktigste mission er å inspirere «sånne som han» til samme gode spor.
Frida Ditlefsen (23) jobber til daglig i Ungt Entreprenørskap som teamleder for videregående skoleteamet. Hun fortalte om en tidlig variant av «Greta Thunberg» på barneskolen som begjærlig grep elevrådsrollen, deltok i prosjektgruppa for skolekonserten og bad læreren om å rette innleveringer hun selv tok initiativ til, utover de ordinære leksene.
Da hun startet på ungdomsskolen, fikk hun den teoritunge og stramme skoleveggen midt i fleisen. Hun ble mistilpasset og stilte mye «hvorfor-spørsmål» til lærere om det bestående. Dette fortsatte inn i videregående hvor hun hadde flere samtaler med mor og far at nå orket hun ikke å bli sett på som kverulerende, få anmerkninger og tilbakemeldinger på at hun var dårlig og dum. Hun ønsket å slutte på skolen.
Også for Frida var Ungdomsbedrift redningen. Som daglig leder for bedriften Comfy UB ble hennes evne til formidling, argumentasjon og det å ha stamina positive egenskaper. Egenskaper som på ungdomsskolen ble definert som kverulantisk og med manglende respekt for autoriteter.
"Hva skjedde fra barneskolen til ungdomsskolen»? Jeg var jo den samme jenta med de samme ressursene. Hvorfor ble jeg så skolelei og sett på som den dumme og bråkete jentungen?"
Etter de sterke beretningene oppsummerte Ungt Entreprenørskap (UE) sin metode. Med bakgrunn i erfaringer påpekte UE viktigheten av at det må jobbes enda sterkere i skolen med «gruppepsykologisk trygghet», at de unge må gis mulighet på ekte til å eie sin egen læringsprosess mye mer og at de unge blir utfordret på virkelige oppdrag, - aller helst fra eksterne utenfor skolen.
UE sin erfaring er at skolesystemet ofte hopper bukk over viktigheten av å trene «soft skills» for å skape det gode læringsmiljøet. Hvorfor? De tror det kommer av at lærerne og elever opplever å bli målt hardt på læringsmål og karakterer og at det er da er naturlig at dette får størst fokus. Det er også godt mulig at trening i personlige egenskaper føles fremmed for en lærer. UE kjenner ikke i detalj til hvor mye lærerstudenter blir møtt med praktisk trening av dette i deres utdannelse.
World Economic Forum sitt parameter på fremtidens arbeidslivsferdigheter forsterker viktigheten av å trene de unge i nettopp de personlige egenskapene som analytisk tenkning og innovasjon, aktiv læring og læringsstrategier, kompleks problemløsning, kritisk tenkning og analyse, kreativitet, originalitet og det å ta initiativ, bli god på lederskap og sosial påvirkning, - i tillegg til bruk og kontroll av teknologi og det å trene på robusthet, stresstoleranse og fleksibilitet.
UE påpekte videre at lærerne forteller om begrensningene som den veldig etablerte og fastlagte timeplanen gir for prosjektarbeid, fordypning og dybdelæring, og om viktigheten av å ha gode og inspirerende skolebygg og spesialrom for praktisk utfoldelse.
Ungt Entreprenørskap ser eksempler på at det er mulig å benytte det lokale handlingsrommet som faktisk ligger i Fagfornyelsen og LK20. Media og kommunikasjon ved Thor Heyerdahl vgs er et godt eksempel der dedikerte lærere har gått sammen og oppløst den stramme timeplanen. Dette for å oppnå tverrfaglige prosjekter der ungdommene selv har stor «styringsrett» og stort ansvar for sitt prosjekt. Lærerne har tatt rollen som de gode veiledere og sparringspartnere i de unges prosessuelle læringsreise de kaller for «bussreisen».
Pernille, Herman og Frida fikk over bordet spørsmål av kunnskapsministeren om hva de ville gjort om de hadde vært kunnskapsminister. Frida svarte nær uten betenkningstid;
"Helt ærlig, kast hele den nåværende ungdomsskolen og begynn på nytt! Ta utgangspunkt i nettopp det å se den enkelte der de unge er, tren personlige egenskaper og gi ansvar for egen læring gjennom praktisk metodeverk med reelle eksterne oppdrag som ikke har en fasit, og som vil bety en forskjell for de unge å løse. Da kommer mestring og selvtillit, og klarhet i hodet for å kunne se sammenhenger. Først da er eleven motivert og mottakelig for teori."
Kunnskapsminister Brenna og rådgiver Endrerud takket for oppriktigheten i tilbakemeldinger og innspill før de måtte haste videre til neste post i en travel kunnskapsministers hverdag.
På vei ut døren fikk Brenna med seg en gavehilsen, en grønn plante, mer spesifikt; en pengeplante. Ungt Entreprenørskap takket kunnskapsministeren for at hun var oppriktig interessert i å vite mer om vårt arbeid og oppfattet også at hun tenker at UE kan bidra aktivt fremover for enda mer praktisk og virkelighetsnær skole.
"Vi må innrømme, at til tross for at vi i år har holdt på i 25 år, at metodene har dokumentert effekt og i år nominert til Nobels Fredspris, - er det fremdeles slik at vi må bruke mye tid og krefter på overbevisnings arbeide til det «etablerte skolesystemet»."
«Call to action» fra UE var at kunnskapsministeren må få til statlig finansiering av UE sine grunnskoleaktiviteter. De midlene UE nå får fra Nærings- og Fiskeridepartementet er øremerket videregående skole for å skape «flere og mer innovative ungdomsbedrifter. UE mener at barn, unge og studenter i et progresjonsløp bør få muligheter til praktisk entreprenørskapstrening i sin utdanning.
